Trugetur

Vardane på Sulafjellet - 776 moh

Sula - Kystperla
Sulamannen_kystperla.no

Sulafjellet

Sulafjellet dekker deler av øya Sula utenfor Ålesund. Fjellet ligger fritt og i god avstand fra de høye fjellene på fastlandet, og har en unik utsikt mot storhavet, mot Ålesund med omkringliggende øyer, samt mot fjordene der Sunnmørsalpene stolt strekker seg i været.

Sulafjellet strekker seg som et avlangt platå i øst/vest-retning, med snaufjell og vide heier bestående av myrlendt terreng. På vinterstid kommer alltid Sulamannen til syne. Han innfinner seg langt ute, og er synlig på lang avstand, der han holder vakt over Ålesund og omegn.

Fjellet er lett å nå året rundt, såfremt været tillater det. Toppen, som måler 776 moh, kalles  Vardane eller Varden.

Man kan gå opp til toppen fra flere steder, fra Sulesund, fra Langevåg og fra Eikrem, der turen går via den kjente Rollon-hytta. I den ytre delen av Sula kommer også Sulamannen til syne hvert år.

Eikrem - Rollonhytta

På vinterstid er det greiest å starte turen til Vardane fra Eikrem, som ligger ca. 5 km fra Sulesund. Da får man gleden av å nyte solen på veien oppover. 

Fra Eikrem til Rollonhytta er det ca. 3,5 km og turen dit tar ca. 1 time. Turen går på en fin skogsvei, forbi den karakteristiske Taustuhytta med tømmerdama utenfor, før man kommer til Rollonhytta som ligger på 350 moh. Ved hytta blir terrenget åpnere, og man kan nyte den flotte utsikten før man tar fatt på oppstigningen til Vardane. 

Jeg tok turen 8. februar 2019, og startet nok litt i seneste laget, kl. 13.15 fra parkeringsplassen. På første delen av turen var det strålende sol fra knallblå himmel – reneste påskeværet – noe som er uvanlig så tidlig på året. De majestetiske Sunnmørsalpene – badet i solskinn, var et vakkert syn. – Vardefjellet, høyeste toppen på Sula, var ikke mindre majestetisk der den lå, dekket av kritthvit, gnistrende snø. 

– Om jeg hadde startet litt tidligere, ville jeg hatt gleden av å ha solskinn helt til topps. Men denne gangen var det andre gjøremål som måtte ferdigstilles før jeg kunne begi meg ut på tur. Tidlig start får være et mål neste gang.

(Kilde: https://ut.no/hytte/101208/rollonhytta).

Rollonhytta er et naturlig sted å stoppe på vei til eller fra Vardane, men er også et fint turmål i seg selv. Hytta har åpent hver søndag fra kl. 10-15 i vinterhalvåret, og 10-16 i sommerhalvåret. Den er også åpen i helligdagene i påska.

På våte og kalde dager er det god å komme inn å spise nista si her, og du får kjøpt kaffi, kjeks og sjokolade ved siden av. Trolig er Rollonhytta et av de siste stedene du fremdeles får kjøpt varm buljong.

Utenom åpningstid kan hytta leies. Den har 40 sengeplasser, og kjøkken som drives på gass. Utleiepris pr. natt er kr. 100 pr. person, med en minstepris på kr. 1000.

Adkomst sommer

Fra parkeringsplassen ved Mausavatnet er det ca. 3 km, og 350 høydemeter til hytta langs turvei/traktorvei. Selv om veien er litt bratt og humpete er det mulig å trille barnevogn helt opp.

Det går buss til parkeringsplassen.

Se bussrute på http://frammr.no/

Rollonhytta - Vardane på Tverrfjellet

Fra Eikrem til Rollonhytta kom broddene godt med. Enkelte partier av veien var isete og glatte, men med brodder gikk det som en drøm.

Etter å ha latt latskapen sige innover meg i solveggen ved Rollonhytta, var det på tide å skifte til truger og begi meg på stigningen opp til Vardene på Tverrfjellet, som ligger på 776 moh, noe som utgør en stigning på totalt ca. 430 høydemeter fra hytta.

Den første delen av turen lå badet i praktfullt solskinn, inntil jeg beveget meg inn i «Skyggenes Dal» der solen kastet sine siste stråler over landskapet, før det forsvant bak åskammen. 

Skyggepartiet utgjør det bratteste, og også lengste partiet på stigningen opp til Vardene. Men bare man setter den ene foten foran den andre, vil man før eller senere nå toppen. Hver gang jeg følte det gikk tregt oppover det bratte partiet, snudde jeg meg 180 grader og oppdaget at Rollonhytta kom stadig lengre på avstand, før den til slutt bare var en lite prikk langt der nede.

– Det er noe eget med å gå i fjellet; hver gang man kommer over et høydedrag, tror man at NÅ vil man snart se toppen, bare for å oppleve at det er adskillige høyder som må bestiges før man er fremme ved målet.

Det er alltid like befriende å komme såpass høyt at man får øye på Ellingsøya over fjellkanten. Etter hvert kommer den ene åpenbaringen etter den andre til syne. Også Vigra var et flott syn, der øya lå og badet i havgavet. _ Best av alt var at jeg da visste at jeg nærmet meg toppen – og plutselig, før jeg visste ordet av det, kom den første varden til syne, og jeg var snart fremme ved målet for dagens tur.

Snøen var tørr og tettpakket, noe som gjorde at jeg kom meg tørrskodd frem. – Utallige skiløpere hadde også tatt turen til topps denne vakre dagen, og det skal ikke legges skjul på at jeg kjente et stikk av misunnelse der jeg så dem suse nedover lia. – Men pyttsan, trugene var ikke så verst de heller. 🙂

Vardane (Tverrfjellet) - 776 moh

På toppen av Tverrfjellet var det «Berre Lekkert». Nydelig utsikt i 360 grader mot Ålesund, Sukkertoppen, Godøya, Eltrane, Hareidlandet – innover mot Ørsta/Volda, mot Vartdal, Festøya, Sykylvsfjella og østover mot Stordal, Ørskog, Skodje og Frostadtinden.

Ikke noe er så vakkert som å stå på en fjelltopp og se utover fjell og fjord, der snedekte fjell i sin flotteste vinterskrud møter havet i skjønn forening.

Jeg følte et stikk av anger for at jeg ikke kom meg avgårde et par timer tidligere, da jeg hadde slik ubeskrivelig lyst å ta turen videre utover mot Eltrane.

Men det får jeg ha til gode til neste gang. Det blåste friskt på toppen, og den ekstra jakka jeg hadde i sekken kom godt med.

Eltrane er det ytterste punktet på Sulafjellet. Det kan man nyte en praktfullt utsyn mot Ålesund, Nordøyane, Kvitneset utenfor Brandal, fjellheimen innover og det åpne havet utover. – Et perfekt sted å legge søndagsturen.

Hjemtur i blåtimen

Det er alltid vemodig å begi seg på returen, men solen var i ferd med å gå ned i vest. I tillegg var det isende kald vind på toppen, så jeg hadde derfor ikke noe valg.

Men den berømmelige blåtimen har også sin sjarm, og er fascinerende i fjellet, da det snedekte landskapet får det karakteristiske, blålige lyset.

Tilbake på Rollonhytta var det på tide å gi trugene en velfortjent hvil, og skifte til brodder, nyte en god, varm kopp kaffe før jeg bega meg på de siste kilometrene tilbake til parkeringsplassen ved Eikrem. – Dette er en tur som virkelig kan anbefales.

Karusell_Vardane_Truger_01
Karusell_Vardane_Truger_02
Karusell_Vardane_Truger_03
Karusell_Vardane_Truger_04
Karusell_Vardane_Truger_05
Karusell_Vardane_Truger_06
Karusell_Vardane_Truger_07
Karusell_Vardane_Truger_08
Karusell_Vardane_Truger_09
Karusell_Vardane_Truger_10
Karusell_Vardane_Truger_11
Karusell_Vardane_Truger_12
Karusell_Vardane_Truger_13
Karusell_Vardane_Truger_14

Pakke sekken for topptur med truger

Det er viktig tenke over hva man trenger før man pakker sekken og drar ut på trugetur, især om man planlegger å dra opp i høyden, der det kan være sterk vind samt mye kaldere enn i lavlandet.

Jeg har laget en praktisk huskeliste over hva man bør ha med i sekken for å få fullt utbytte av turen.

Termos, en god nistepakke, en appelsin og kanskje også en kvikklunch hører selvsagt også med på turen.

Enjoy! 🙂

Jeg har to par truger, og har testet begge.

Wilderness (lilla) Har hælløfter, noe som kan være greit i bratt og steinete terreng. I vanlige stigninger bruker jeg dem ikke. Men i bratte skråninger er de gode å ha, da man ofte tar spenntak med tåpartiet for å gå oppover. 

Festesystemet på Wilderness er svært bra, enkelt å stramme reimene både i fronten av foten og bak hælen.

På Vestlandet er det en god del bratte fjell der Wilderness-trugene er suverene.

Xplore (turkis) er også meget gode og stabile truger. Disse har ikke hælløfter, men er lette å gå med. I tillegg er de ikke så plasskrevende som Wilderness, slik at de uten problemer får plass i den lille tursekken min.

Teleskopstaver KV+
Jeg var så heldig at jeg fikk et par suverende teleskopstaver i julegave av mine snille tantebarn. <3 

Stavene er 3-delte, og kan justeres opp til 40 cm. I bratt terreng er det praktisk å justere dem, slik at de ikke er for høye, noe som gjør det lettere å holde balansen.

KV+-stavene har utskiftbare trinser og  benyttes også til turstaver på sommerstid. Sommertrinser og gummitapp følger med når man kjøper stavene. Ekstra trinser til truger kjøpes som tilleggsutstyr.

KV+ teleskopstavene anbefales på det varmeste.

 

Gode og varme vintersko er et must. Ikke noe er mer ødeleggende for turen enn om man fryser på føttene.

Husk også å impregnere skoene før du drar på tur, for å unngå at de trekker til seg vann i områder der snøen kan være våt.

Det er alltid lurt å ta med et par ekstra sokker i sekken. Disse tar knapt plass og veier ingen ting.

Brodder anbefales å alltid ta med på turen. Som oftest starter man turen i lavlandet, på skogsveier som kan være isete og glatte. Med brodder kommer du deg trygt oppover før det er tid til å ta på seg trugene for å komme seg til topps.

HUSK å ta av broddene når du skifter til truger.

En god, vanntett vindjakke er fint å gå i. Den bør være såpass stor at du får en ekstra jakke under. Turen starter ofte i lavlandet, der temperaturen kan være mye høyere enn den er på snaufjellet. – I tillegg kan det være nesten vindstille når man starter, mens det på snaufjellet ofte kan blåse kraftig.

En vattert jakke eller tynn dunjakke med hette er derfor lurt å ta med i sekken. Det er utrolig hvor godt man da holder varmen selv om vinden er sterk. – En slik jakke veier nesten ingen ting, og du merker knapt at du har den i sekken. Derimot merker du godt at du får varmen i kroppen når du tar den på.

Jakken bør ha en vattert hette. For å unngå å fryse, er det viktig at ytterpunkter, som hode, hender og føtter holdes varme under hele tiden.

Min gamle skibukse med seler er perfekt til trugetur. Den sitter godt i livet, sitter løst noe som er praktisk i stigninger. Den er også foret, og kan festes godt rundt skoene, for å unngå at man får snø i skoen, og følgelig blir våt på beina.

Gamasjer 
Det er smart å ta med et par gamasjer i sekken dersom du skal gå i terreng med mye løssnø (nysnø). Med gamasjer holder du deg garantert tørrskodd gjennom turen.

Personlig har jeg et par av de tradisjonelle Norheim-gamasjene. De fungerer bra, men har blitt anbefalt å kjøpe et par Gaiter W-gamasjer, som er av nylon, og følgelig ikke trekker til seg vann.  

De små plaggene
må alltid være med på turen. En god hals, samt pannebånd er et must.

Personlig foretrekker jeg mitt gamle Missing Link-pannebånd av bommull/polyester, foret med fleece, og som festes bak med borrelås. Dette sitter stramt, og man unngår å bli plaget med øreverk eller -sus etter turen. Vinden kan være ubarmhjertig, og jeg bruker dette pannebåndet både sommer og vinter når jeg beveger meg i fjellet.

Legg gjerne et par ekstra votter i sekken.
Som påpekt tidligere kan temperaturen variere fra man starter i lavlandet til man kommer opp i høyden. I løpet av turen er man også mye i berøring med snå, så et ekstra par varme votter er smart å ta med i sekken.

Likeså en god lue som gjør at du  unngår varmetap.

Isopor- og ullunderlag.
Når kaffen, nistepakken, kvikklunchen eller appelsinen skal nytes er det viktig at du sitter godt og holder deg varm. Det er ikke så mye som skal til. Men det er greit at man ikke fryser når man sitter på toppen av fjellet og nyter utsikten.

Et sammenleggbart isopor-underlag har de fleste for hånden. Jeg har også alltid med et av de hjemmestrikkede og tovede ullunderlagene som bidrar til at min «stressless» på fjellet er behagelig å sitte i. 🙂

Sekken må ha plass til truger og staver,
Det er lurt å ha en sekk med reimer slik at trugene kan festes på utsiden. – Wilderness-trugene er plasskrevende, og jeg har problemer med å få med alt annet om jeg setter dem i sekken. Ikke noe problem å feste dem med reimer.

Xplore-trugene tar mindre plass, og kan settes rett i sekken. Likeså stavene. Disse reguleres til minste høyde og tar knapt plass i sekken.

Når niste, termos, vannflaske og den obligatoriske appelsinen har fått plass i sekken, er det bare å ønske alle en BON VOYAGE.