Trugetur

Storehornet på Godøya - 497 moh

Parkering og tursti

Fjellet på Godøya er et populært turistmål, og det er laget ny, stor parkeringsplass rett etter at man kommer ut av tunnellen. Turen til topps starter så og si fra havflaten. 

Tidligere gikk turen gjennom endel private tun, samt beiteområder. – Den nye stien er godt merket, og ligger et par hundre meter fra parkeringsplassen, like før skiltet til Alnes.

Første stigningen

Yr.no hadde lovet fint vær søndag 13. februar 2019. Jeg ble derfor overrasket når jeg kom ut av tunnellen der jeg ble møtt med synet av tykt skydekke som lå over Alnes. Men om jeg snudde meg 180 grader, var det mye blå himmel, og jeg la derfor optimistisk i vei på turen til Storehornet.

Jeg hadde knapt startet før værgudene overrasket meg med regn, og vurderte å snu. Men å gi opp pga. noen friske regndråer er kun for pingler – det finnes som kjent ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Stien oppover fjellsiden var isete med mye snø, men med gode brodder kom jeg meg trygt oppover. 

På vei opp til fjellet må jeg alltid inn om den obligatoriske utkikksposten og nyte utsikten over Alnes, stranden, surferne – og ikke minst havet. – Regnværet hadde gitt seg, og jeg hadde klokketro på at yr.no ikke ville slå feil, og at jeg ville bli belønnet med strålende solskinn bare jeg fortsatte turen oppover.

Platået ved drikkevannet

Når man kommer til platået med drikkevannet, har man kommet seg omtrent midtveis opp i høyden. Været var mildt sagt ruskete, for å si det en smule forsiktig. Storehornet, som reiser seg bak vannet, var ikke synlig. Men solen lå og ertet i havgapet med sine forlokkende stråler, så jeg hadde et lønnlig håp om at de også ville lyse opp min vei, bare jeg fortsatte å trave videre.

På turen oppover møtte jeg endel fotturister som ikke hadde orket å begi seg på toppturen pga. store snømengder, men jeg ble forsikret at det ikke var noe problem på truger. Så da så!

Like før Johan Skytt-steinen, ble Storehornet synlig i all sin prakt. Endel partier på veien viste at været hadde vært ubarmhjertig, bl.a. lyng som var stivfrosset av is og snø. 

Selv om det ikke var strålende solskinn, var det uten tvil fascinerende å ta turen – ett og annet solgløtt var det også, der langt ute til havs. 

Stigningen til Storehornet

Fra vannet opp til Storehornet, er det endel bratte partier, men med truger var det bare å gå rett opp gjennom snøen. 

På veien oppover kan man som regel nyte en fantastisk utsikt; mot Vigra, utover mot Runde, og omtrent halvveis kommer Sula, Sukkertoppen og endel av Ålesund til syne. 

Etter hvert brattheng, er det etapper som er flatere. Man kommer seg derfor relativt raskt opp i høyden, og får nyte utsikten på de lette partiene.

Jeg vil likevel ikke legge skjul på at jeg følte en viss glede da jeg plutselig så toppen av Storehornet like foran meg. – Og jeg ble også belønnet med strålende solskinn på toppen. Bedre kunne det ikke bli!

– De siste hundre metrene før jeg nådde toppen, gikk som en lek. 

På toppen av Storehornet (497 moh)

Etter å ha trasket i all slags vær; regn, tåke, vind, sno og ett og annet snøflak som fant veien der jeg gikk, var det nesten magisk å gå den siste etappen opp på Storehornet, som lå badet i sol. – Jeg fikk belønningen min.

Utsikten var ikke den aller beste, men jeg så endel. Godøya, Sukkertoppen og Hessafjorden var godt synlig, mens Sulafjellet og Vardane var dekket av skyer. Breisundet og Hareidlandet likeså. Utover mot Runde og havgapet i Vest, var det flott – med en spektakulær himmel og artige formasjoner på skyene.

I strålende solskinn fikk jeg også endelig tid til å nyte den etterlengtede kaffekoppen.

Hjemtur i solnedgang

Etter å ha blitt belønnet med solskinn på toppen, var jeg mer enn fornøyd, og det var bare å begi seg på hjemtur.

Utrolig nok møtte jeg mange som var på vei til toppen – uten truger. Selv om jeg hadde tråkket løype oppover, sank de fleste til knes på enkelte partier. 

Jeg har vært på Storehornet flere ganger tidligere på vinterstid, men har aldri gått opp mens det har vært så mye sne på toppen. Det var en opplevelse, så både jeg selv og andre jeg møtte på veien ble hellig overbevist om at truger er tingen.

Hjemturen var nesten magisk i solnedgangen med de utrolig flotte fargene som åpenbarte seg på kveldshimmelen.

Turen ble avsluttet med en liten tur ut til det kjente fyret, som sto der så majestetiske og lyste for alle som ferdes på havstrekningen utenfor Godøya.

Pakke sekken for topptur med truger

Det er viktig tenke over hva man trenger før man pakker sekken og drar ut på trugetur, især om man planlegger å dra opp i høyden, der det kan være sterk vind samt mye kaldere enn i lavlandet.

Jeg har laget en praktisk huskeliste over hva man bør ha med i sekken for å få fullt utbytte av turen.

Termos, en god nistepakke, en appelsin og kanskje også en kvikklunch hører selvsagt også med på turen.

Enjoy! 🙂

Jeg har to par truger, og har testet begge.

Wilderness (lilla) Har hælløfter, noe som kan være greit i bratt og steinete terreng. I vanlige stigninger bruker jeg dem ikke. Men i bratte skråninger er de gode å ha, da man ofte tar spenntak med tåpartiet for å gå oppover. 

Festesystemet på Wilderness er svært bra, enkelt å stramme reimene både i fronten av foten og bak hælen.

På Vestlandet er det en god del bratte fjell der Wilderness-trugene er suverene.

Xplore (turkis) er også meget gode og stabile truger. Disse har ikke hælløfter, men er lette å gå med. I tillegg er de ikke så plasskrevende som Wilderness, slik at de uten problemer får plass i den lille tursekken min.

Teleskopstaver KV+
Jeg var så heldig at jeg fikk et par suverende teleskopstaver i julegave av mine snille tantebarn. <3 

Stavene er 3-delte, og kan justeres opp til 40 cm. I bratt terreng er det praktisk å justere dem, slik at de ikke er for høye, noe som gjør det lettere å holde balansen.

KV+-stavene har utskiftbare trinser og  benyttes også til turstaver på sommerstid. Sommertrinser og gummitapp følger med når man kjøper stavene. Ekstra trinser til truger kjøpes som tilleggsutstyr.

KV+ teleskopstavene anbefales på det varmeste.

 

Gode og varme vintersko er et must. Ikke noe er mer ødeleggende for turen enn om man fryser på føttene.

Husk også å impregnere skoene før du drar på tur, for å unngå at de trekker til seg vann i områder der snøen kan være våt.

Det er alltid lurt å ta med et par ekstra sokker i sekken. Disse tar knapt plass og veier ingen ting.

Brodder anbefales å alltid ta med på turen. Som oftest starter man turen i lavlandet, på skogsveier som kan være isete og glatte. Med brodder kommer du deg trygt oppover før det er tid til å ta på seg trugene for å komme seg til topps.

HUSK å ta av broddene når du skifter til truger.

En god, vanntett vindjakke er fint å gå i. Den bør være såpass stor at du får en ekstra jakke under. Turen starter ofte i lavlandet, der temperaturen kan være mye høyere enn den er på snaufjellet. – I tillegg kan det være nesten vindstille når man starter, mens det på snaufjellet ofte kan blåse kraftig.

En vattert jakke eller tynn dunjakke med hette er derfor lurt å ta med i sekken. Det er utrolig hvor godt man da holder varmen selv om vinden er sterk. – En slik jakke veier nesten ingen ting, og du merker knapt at du har den i sekken. Derimot merker du godt at du får varmen i kroppen når du tar den på.

Jakken bør ha en vattert hette. For å unngå å fryse, er det viktig at ytterpunkter, som hode, hender og føtter holdes varme under hele tiden.

Min gamle skibukse med seler er perfekt til trugetur. Den sitter godt i livet, sitter løst noe som er praktisk i stigninger. Den er også foret, og kan festes godt rundt skoene, for å unngå at man får snø i skoen, og følgelig blir våt på beina.

Gamasjer 
Det er smart å ta med et par gamasjer i sekken dersom du skal gå i terreng med mye løssnø (nysnø). Med gamasjer holder du deg garantert tørrskodd gjennom turen.

Personlig har jeg et par av de tradisjonelle Norheim-gamasjene. De fungerer bra, men har blitt anbefalt å kjøpe et par Gaiter W-gamasjer, som er av nylon, og følgelig ikke trekker til seg vann.  

De små plaggene
må alltid være med på turen. En god hals, samt pannebånd er et must.

Personlig foretrekker jeg mitt gamle Missing Link-pannebånd av bommull/polyester, foret med fleece, og som festes bak med borrelås. Dette sitter stramt, og man unngår å bli plaget med øreverk eller -sus etter turen. Vinden kan være ubarmhjertig, og jeg bruker dette pannebåndet både sommer og vinter når jeg beveger meg i fjellet.

Legg gjerne et par ekstra votter i sekken.
Som påpekt tidligere kan temperaturen variere fra man starter i lavlandet til man kommer opp i høyden. I løpet av turen er man også mye i berøring med snå, så et ekstra par varme votter er smart å ta med i sekken.

Likeså en god lue som gjør at du  unngår varmetap.

Isopor- og ullunderlag.
Når kaffen, nistepakken, kvikklunchen eller appelsinen skal nytes er det viktig at du sitter godt og holder deg varm. Det er ikke så mye som skal til. Men det er greit at man ikke fryser når man sitter på toppen av fjellet og nyter utsikten.

Et sammenleggbart isopor-underlag har de fleste for hånden. Jeg har også alltid med et av de hjemmestrikkede og tovede ullunderlagene som bidrar til at min «stressless» på fjellet er behagelig å sitte i. 🙂

Sekken må ha plass til truger og staver,
Det er lurt å ha en sekk med reimer slik at trugene kan festes på utsiden. – Wilderness-trugene er plasskrevende, og jeg har problemer med å få med alt annet om jeg setter dem i sekken. Ikke noe problem å feste dem med reimer.

Xplore-trugene tar mindre plass, og kan settes rett i sekken. Likeså stavene. Disse reguleres til minste høyde og tar knapt plass i sekken.

Når niste, termos, vannflaske og den obligatoriske appelsinen har fått plass i sekken, er det bare å ønske alle en BON VOYAGE