Fugleøya Runde

Den største fugleøya sør for polarsirkelen

Ytterst i Herøy Kommune

Ytterst mot havet finner vi øya Runde, som mest av alt er kjent for sitt yrende fugleliv, hvorav Lundefuglen nok er den mest kjente.

Runde er en av mange øyer i øygruppen “Sørøyane” sørvest for Ålesund. Det er den sørligste fuglefjellet i Norge, og den største fugleøya sør for polarsirkelen.

I lang tid var Runde et yndet sted for ornitologer og naturfotografer. Den utsatte beliggenheten langt ute i Atlanteren har gjort Runde til en ideell base for mange sjøfugl.

Runde har verneregler 
All ferdsel i fjellet på Runde krever varsomhet på grunn av sårbar natur og hensynet til hekkende sjøfugl. De nøyaktige grensene for fuglefredingsområdene på Runde er merket med fargepunkt på steiner og oppsette påler i terrenget. 

Fastlandsforbindelse
Runde fikk fastlandsforbindelse først i 1982. Før den tid gikk all samferdsel sjøveien. 

Tungvint, tenker man kanskje. Men da må vi ikke glemme at sjøveien i årtusener har vært den viktigste transportruten for folket langs kysten. Det å være bosatt på en øy i havgapet, var i seg selv å anse som rikdom. Det var på øyene langs kysten handelen foregikk.

Livet i havgapet

Når stormene herjet som verst langs kysten, oppsto det mange dramatiske situasjoner for befolkningen på Runde. Farvannet som omkrinser øya, har en rekke farlige skjær, og mangt et skip har forlist utenfor Rundekysten, hvorav det mest kjente er «Akerendam», som forliste ved øya på 1700-tallet. –  Hele mannskapet på 200 døde, og en mengde gull- og sølvmynter forsvant i havet.

I 1972 ble vraket funnet av sportsdykkerne Bengt-Olof Gustafsson, Stefan Persson og Eystein Krohn-Dal.  De fant rundt 57 000 mynter, 6 600 av dem av gull. En del av myntene havnet på Sjøfartsmuseet og Myntkabinettet i Oslo, mens dykkerne fikk beholde to tredjedeler av skatten. 

Planlegger du tur til Runde?

Runde er et populært utfartssted, hit kommer det gjester fra hele Europa. Vi som har vokst opp i lokalområdet, bruker Runde flittig, enten for en rask kveldstur, eller til en lengre dagstur, der vi har gleden av å kunne nyte godt av alt Runde har å by på. 

Det er noe eget å være ytterst i havgapet og fylle lungene med frisk sjøluft. 

– Ikke mye kan måle seg med å spise nistepakken ytterst i havgapet, samtidig som man nyter utsikten fra toppen av fuglefjellet, eller om man foretrekker å la seg omsvøpe av den deilige sjøbrisen nede ved fyret en solfylt sommerdag – det er balsam for sjela.

Runde Fyr er et populært utfartsområde. Som fyr flest, ligger det værhardt til, men på fine solskinnsdager, er det mange som legger turen dit. 
Mer info finnes på https://kystperla.no/runde-fyr/

Runde er den største fugleøya sør for polarsirkelen. Fuglefjellet ligger på vestsida av Rundefjellet, der ca 500 000 fugler har sine reder. Fuglelivet på Runde er svært rikt, og fuglelivet ble fredet allerede i 1957. I 1981 ble fredningsområdet opprett. Området omfatter fire fuglefredningsområder på Runde og ett fuglelivsfredning omkring øyene Runde og Grasøyane. I 1996 ble Goksøyrmyrane naturreservat opprettet.

Når man først er på Runde, anbefales det å ta en 2 timers båttur til fuglefjellet, der man får se mange ulike fuglearter. Reisende får gleden av å bli underholdt av en morsom og hyggelig kjentmann ombord som forteller om fugler, klima og nærmiljø. 

Goksøyr Camping må sies å være selve limet i Runde-samfunnet. Det er ikke få arbeidstimer Knut Asle Goksøyr og hans kone Inguna Abuce har lagt ned som tilretteleggere for turismen til Runde. 

De har gjort en formidabel innsats, og Goksøyr Camping bidrar til å gi øyas besøkende en positiv og uforglemmelig opplevelse av turen til Runde. Slike lokale ildsjeler gjør opplevelsen av øya levende, og bidrar til at turister fra hele Europa kommer tilbake, år etter år.

Les mer om Goksøyr Camping her.

Mellom Bakkar og Berg

Ivar Aasen

Mellom bakkar og berg ut med havet
heve nordmannen fenge sin heim,
der han sjølv heve tuftene grave
og sett sjølv sine hus oppå deim.

Han såg ut på dei steinute strender;
der var ingen som der hadde bygd.
«Lat oss rydja og byggja oss grender,
og så eiga me rudningen trygt»

Han såg ut på det bårute havet,
der var ruskut å leggja utpå,
men der leikade fisk nedi kavet,
og den leiken, den ville han sjå.

Fram på vinteren stundom han tenkte:
«Gjev eg var i eit varmare land!»
Men når vårsol i bakkane blenkte,
fekk han hug til si heimlege strand.

Og når liane grønkar som hagar,
når det lavar av blomar på strå,
og når netter er ljose som dagar,
kan han ingen stad venare sjå.

Sud om havet han stundom laut skrida:
Der var rikdom på benkjer og bord,
men ikring såg han trelldomen kvida
og så vende han atter mot nord.

 Lat no andre om storleiken kivast,
lat deim bragla med rikdom og høgd,
mellom kaksar eg inkje kan trivast,
mellom jamningar helst er eg nøgd.