Godøyfjellet
Ta turen og opplev den fantastiske utsikten
Til fjells på Alnes?
En fjelltur kan trygt anbefales. Det er gode parkeringsmuligheter, og godt oppmerkede stier. Deler av stien er litt steinete, og enkelte steder kan det være vått, samt isete på vinterstid. Trø forsiktig, og sørg for å ha godt og tett fottøy, så blir turen en uforglemmelig opplevelse.
Godøyfjellet tilbyr et utall forskjellige turstiler, enten man ønsker å starte fra Godøy-siden eller fra parkeringsplassen på Alnes. Stiene er godt merket, men det kan ofte være vått og isete (i tillegg til at det er steinete) i stigningene. Godt og tett fottøy er derfor nødvendig.
Om man kun ønsker å ta en liten kveldstur for å få med seg solnedgangen, kan en tur til den første utsiktsposten anbefales. Husk å ta med kamera. Det er en fin utsikt, og i ettertid kan man glede seg over fine bilder.
Johan Skytt-steinen er et populært stoppested, der fotoapparatet tas flittig i bruk. De som ikke lider av høydeskrekk, lar seg villig fotografere på steinen som henger utover kanten, med en fallhøyde på ca. 200 meter.
Steinen har fått sitt navn etter historien om Johan Alnæs, som skjøt bjørn i Romsdalen. De gamle var stolt og kry over at en bjørneskytter stammet fra Alnes, og kobler av en eller annen grunn steinens navn til denne personen.
Storhornet, Godøyfjellet frå Alnes
En tur til Storhornet på Godøyfjellet kan anbefales på det varmeste. Storhornet er det høyeste punktet på Godøya (497 m.o.h.). Ved å ta turen til topps, får man gleden av å nyte en storslått utsikt, mot storhavet på den ene siden, mot Sunnmørsalpenes fjelltopper på den andre siden, og selvsagt mot Ålesund og omegn.
Turen frå Alnes tar et par timer (inkl. pauser), men ved vannet går man flatt, så det blir ikke så intenst hele veien.
Høsttur til Godøyfjellet
Enkelte turer glemmer man aldri, som turen jeg tok sammen med Essaim (Venezuela) og Ramiro (Ecuador) til Storhornet på Godøyfjellet 26.09.2017. – På den årstiden er det like før høststormene braker løs på disse trakter, og man må være forberedt på raskt værskifte.
Det ble en eventyrlig dag. Varm, deilig sol og ikke et vindpust. – Da vi kom opp på den første utkikksposten, tenkte jeg å overraske med en kake til kaffen. Men boksen var rund, og før jeg visste ordet av det, trillet den avgårde og forsvant ned i juvet. – Der ligger den sikkert godt.
– Essaim og Ramiro jublet over turen, noe som selvsagt var hyggelig, men jeg var ikke like begeistret da begge hoppet ut på Johan Skytt-steinen for å få foreviget turens scoop – ca. 180 m rett ned i avgrunnen. Det var en lettelse da de begge var på trygg grunn.
Topptur uten et vindpust
Den siste kneika gikk som en lek, selv om begge hadde lyst å ta en forfriskende dukkert før vi startet på den neste stigningen. – Det ble det ikke noe av. Vannet er drikkevann for de fastboende på Godøya, så bading er ikke tillatt.
– Det vakreste øyeblikket på turen er når man kommer så høyt at man ser over til Ålesund, Sula, Sukkertoppen på den ene siden, og Atlanterhavet på den andre siden av øya. – Å få med seg ungdommene til topps, gikk som en lek. Det var verre å få dem ned igjen. De ønsket bare å bli sittende og suge til seg synsinntrykkene, noe jeg skjønner godt. Knallblå himmel, krystallklart hav, frisk luft og ikke et vindpust. Kan man ha det beder i slutten av september?
