Alnes

En turistmagnet på Mørekysten

Fiskeværet Alnes

Alnes finner du på nordsiden av Godøy, som er en av de fire øyene i Giske kommune. Mot øst er Ålesund og fastlandet, og mot vest er det åpent hav så langt øyet kan se.

Det mest kjente landemerket på Alnes, er nok Alnes Fyr. Men det lille fiskeværet har uendelig mye mer å by på.

Alnes har det mektige havet som nærmeste nabo, og er like fascinerende i storm som i godvær. Det en befrielse å komme til Alnes om man ønsker å oppleve avslappende atmosfære og rolig liv – man får nesten inntrykk av at tiden har stått stille på det lille fiskeværet.

Det er alltid besøkende på Alnes, enten for å ta en liten spasertur i fjøresteinene og på stranda, eller om man foretrekker å ta en tur opp på det karrige fjellet.

Uansett hva man foretrekker, byr den storslåtte naturen på unike og minneverdige opplevelser. 

Adkomst til Alnes
Med bro og undersjøisk tunnelsamband til Ålesund lufthamn Vigra og til Ålesund (begge steder i underkant av 20 min med bil), er Alnes i dag tilgjengelig for alle som ønsker å ta en tur.

Alnes Fyr

Alnes Fyr er et kjent landemerke langs Mørekysten. Fyret ligger på fiskeværet Alnes på nordsiden av Godøya i Giske kommune. Giske er en øykommune på på Sunnmøre, like nordvest for Ålesund.

Helt siden 1853 har det vært fyr på Alnes. Underveis har det blitt gjort en rekke endringer, og dagens fyrtårn ble bygd i 1937. Det er et trekledd vinkeljerntårn og er 22,5 meter høyt. I 1982 ble fyret ble automatisert og avfolket.

Etter omfattende restaurering har anlegget i årene etter 1993 også vært kultursenter med kafé,  kunstutstillinger og selvsagt også en egen utstilling om fyrhistorien.

Fyret eies av Giske kommune og er vernet etter Lov om Kulturminner.

På sommerstid er fyret åpent hver dag. Om våren og høsten er det åpent alle søndager. Fremkommeligheten til fyret er meget bra.

Planlegger du tur til Alnes?

Om man har planer om å avlegge Alnes et besøk, bør man avsette god tid. Alnes har mye å by på, enten man liker å sitte i strandsonen, eller foretrekker å legge turen til fjells for å nyte den unike utsikten. – Der er alltid mange besøkende – i alle aldre. De kommer fra rekke land, og den lille øya bærer et internasjonalt preg.

(Kilde; Norges fyr, Bjørkhaug/Poulsson. Grøndahl Forlag).

Borgund kommune fikk i 1852 tillatelse til å etablere ein privat lykt på Alnestangen. Fyrlykten skulle ha svakt lys for ikkje å kunne bli forvekslet med Runde fyr. Til drift og vedlikehold skulle alle som deltok i fisket, betale 4 skilling årlig.

Det blei oppført ein liten fyrstue ute på tangen, og lykten med tri talglys som lyskilde blei tent den 10. februar 1853. Brennetiden skulle vere frå 15. januar til 31. mars. Det stemmer ikkje overens med fyrlisten for 1854, der det står “Frå 25de Januar til 12te Marts tændes Fyret ½ time efter Solens Nedgang og brænder til dens Opgang”. Fyret karakteriseres som lite og ubetydelig.

Betingelsen med innbetaling frå fiskerne blei ikkje etterlevd, og i 1859 anmodet Borgund kommune Staten om å overta lykten. “…då den ikkje uten uforholdsmessig opofrelse” så seg i stand til å vedlikeholde fyret. Då fiskerne i de tilgrensende prestegjeld som hadde nytte av fyret, var uvillige å bidra, måtte fyret formentlig slokkes. Som grunn for at Staten burde overta fyret blei det vidare hevdet at den no hadde sørget for belysning for vårsildfiskere og lofotfiskere, mens intet var gjort for torskefisket på Sunnmøre.

Fyrdirektøren fant at Staten ikkje burde overta fyret, fordi det ikkje hadde noen interesse for skipsfarten, og fordi fiskerne neppe kunne ha større behov for det sida dei nektet å betale dei 4 skilling pr. mann. Fyret blei så nedlagt i 1861.

Etter gjentatte henvendelser foreslo fyrdirektøren at det blei bevilget 250 spd. på budsjettet i terminen 1869-72 til ein fyrlykt som kunne heises opp i ein mast ute på Alnestangen. Lykten var på plass i 1869, men då det hadde vist seg vanskelig å få nokre til å passe lykten, blei det foreslått å plassere den i ein fyrstue. Den – ein trebygning på 6 x 5 alen, blei bygd tri år senere.

Brennetiden blei i 1874 utvidet til 1. august – 15. mai. Med 9 ½ måneders brennetid blei det enda vanskeligere å få tilsynsmann. Det blei derfor nødvendig å tilsetje ein fast fyrvokter og å føre opp eit våningshus til han. I 1876 blei det gitt bevilgning til ein fyrvokterbolig som blei bygd samme år.

I 1891-92 blei det gitt ein større bevilgning til forbedring av fyrstasjonen. Eit tårn med lykt blei plassert på den eksisterende fyrbygningen. Fyrbygningen blei flyttet til ein høyere plass på øya, og tårnet blei forhøyet slik at fyrlyset fikk ein høyde over høyvann på 24,7 m. Uthuset blei forlenget.

Et 4. ordens fyrapparat blei installert i 1905, og i 1928 blei det lagt inn elektrisk strøm til fyret frå det kommunale kraftverket. Som reservefyrlys var det montert eit acetylen gassapparat.

Det var stadig klager over at lyshøyden var for liten, og i 1937 blei det bevilget midler til eit nytt 18 m høyt vinkeljerntårn med ytre kledning.

Alnes blei automatisert og avfolket i 1982, og gassapparatet som hadde stått som reserve, blei byttet ut med eit dieselaggregat.

Opplevelsessenteret ved Alnes Fyr

I oktober 2016 ble det nye opplevelsessenteret på Alnes åpnet av dronning Sonja. Selve Bygget måler 750 kvadratmeter, og ligger like ved Alnes Fyr. Arkitekturen er av en slik art at bygget faller naturlig inn i omgivelsene.

Giske kommune er byggherre for besøkssenteret, som er et spleiselag mellom fylkeskommunen, Giske kommune, Sparebanken Møre og Stiftelsen Alnes fyr. I bygget er det kafé og servicebygg for besøkende ved fyret, og man kan leie lokale til ulike arrangement. Som følge av at senteret har kommet, har Stiftelsen Alnes Fyr valgt å pusse opp både fyret, vokterboligen og uthusene.

KUNSTNEREN ØRNULF OPDAHL
Den lokale kunstneren Ørnulf Opdahl har permanent utstilling på Alnes fyr. Utstillingen omfatter 100 akvareller og skisser. Opdahl (bosatt på Godøya) fikk i 2002 Fylkeskulturprisen for Møre og Romsdal for sitt fremragende arbeid med å sette hjemfylket på kartet. Utstillingen har tittel “Ørnulf Opdahl på Alnes Fyr”, og har kystkultur som hovedtema. Bildene er presentert i Fyrtårnet.

Ellers er det varierende utstillinger på Alnes Fyr, både malerier og fotografier.

Alnes ligger værhardt til. Langs strandkanten ute på neset ligger det enormt mye rullesten som har blitt skylt i land. Det er fascinerende å ta med en kaffekopp til fjøresteinene og oppleve hvordan storhavet skyller mot land og forårsaker mektige bølger.

– Bare det å kjenne lukten av sjøbrisen, er i seg selv en opplevelse.

Like ved Alnes Fyr er Sandvika, en sandstrand som er flittig brukt av badegjester på solrike sommerdager.

Havet utenfor Sandvika, er også populært for surfere, sommer som vinter. Atlanterhavet trykker på og skaper bølger i den grunne bukta, noe som gir gode forhold for surfing.

Sandvika på Alnes regnes som det beste stedet for surfing i regionen.